• Skrevet: 24.05.2015  •  Kl: 00:05  •  Kategori: Tankelufting  •  Kommentarer: 0

Dette kan KANSKJE være triggende. Bedre å gi en ekstra advarsel, enn en for lite, right? 


Jeg er på vei inn i det sorte hullet igjen. Jeg kan se det foran meg - 1 måltid per dag med så lite mat som mulig. Mest mulig vann for å unngå at familien hører at magen konstant rumler. De kan ikke høre hva jeg holder på med. Jeg kan ikke la stemmene i hodet vinne over meg - jeg prøver å ta tak i det som ligner på vegger, men jeg klarer ikke. Noen har gjort veggene glatte med vilje, de prøver å ta kontroll over meg. De prøver å overvinne meg, de vil ha meg med på leken. De behandler meg som en unge som bare må leke før leggetid. Men her er det ikke snakk om bare før leggetid - her er det døgnet rundt, minutt for minutt, sekund for sekund. Stemmene holder ikke fred, de roper - skriker. Jeg holder meg for ørene, men da skriker de høyere helt til jeg gir opp. Det er umulig å ikke høre de, jeg blir nesten overrasket over at andre ikke hører de. 

"Bli med på leken"      "Ikke spis"       "Du er feig, rar, merkelig, fæl"      

Når skal de gi seg? Når skal de la meg få fred? Alt jeg ber om er å få fred fra menneskene fra det sorte hullet. Jeg vil spise og kose meg med maten sånn som før, men jeg får ikke lov. De lar meg ikke få lov. Spiser jeg, er det som om noen setter CD-spilleren på full guffe, og enda høyere. De kjefter, ler, kaller meg fæle ting. Alt jeg vil er å få fred. Jeg vil bare bort. 

  • Skrevet: 15.09.2014  •  Kl: 23:17  •  Kategori: Tankelufting  •  Kommentarer: 4

Ting går ikke så bra for tiden. Matvanene er dårlige, jeg blir slappere og slappere hver dag, og jeg får tilbakefall av selvmordstankene og stemmene i hodet i tillegg til at jeg begynner å ser personer som ikke finnes. Jeg skal være ærlig med dere, jeg er redd for hva jeg er i stand til å gjøre med meg selv når ting er slik som de er nå. Jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på meg selv, og det har jeg klart fint til nå, men nå er ting i ferd med å rakne, det kjenner jeg på hele kroppen min.

Jeg vil ikke gå rundt hver dag å være redd for hva jeg kan finne på å gjøre med meg selv. Jeg har ikke grenser på hva som er greit og ikke greit å gjøre mot meg selv lenger, og det skremmer meg. 

Jeg vil ikke føle meg slik, jeg orker det ikke. Jeg blir så sliten av det, og nå sier det snart stopp, og jeg nærmer meg en vegg - en blindvei.

God natt alle sammen.

  • Skrevet: 13.07.2014  •  Kl: 00:02  •  Kategori: Tankelufting  •  Kommentarer: 13

I can't let myself free
I'm trapped
inside

myself



    Profilbilde Anonym, 15, Stavanger

    Livet mitt består av tunge tanker (også glade) som trenger en plass å løpe fritt. Dette er friområdet for tankene mine. Som alle andre er jeg et helt vanlig menneske, og som mange andre har jeg mine ting jeg sliter med. Jeg sliter med angst, depresjon og selvskading. I skrivende stund har jeg vært over 200 dager skadefri. Kontaktinformasjon: dyptihjertet@hotmail.com

    + Venneforespørsel
    + Kontakt
    Add som venn Bloglovin Instagram Facebook
hits